Samboerkontrakt
Det finnes ingen generell lov som
regulerer forholdet mellom samboere slik som det gjør for
ektefeller. Det anbefales derfor at samboere oppretter en samboerkontrakt
for å avtale hvordan man skal fordele utgifter i samlivet og
eiendeler ved et eventuelt samlivsbrudd. En slik avtale kan også være
viktig i forholdet til partenes kreditorer, arvinger og til offentlige
myndigheter.
I artikkelen: Når to skal dele bolig kan dere lese om hvordan man kan regulere samlivets økonomiske og juridiske sider.
Det foreligger heller ingen lovbestemt arverett for samboere. Det kan derfor være fornuftig å sikre hverandre med et gjensidig testament. Dette kan gjøres samtidig som man oppretter en samboerkontrakt. Se nærmere om dette under arverett.
Ektepakt
Ektepakt
er en avtale mellom ektefeller som ønsker å bestemme en annen
deling av formuen ved separasjon, skilsmisse eller død enn den som
automatisk følger av loven. Ektefeller som ønsker helt eller
delvis særeie må opprette ektepakt. Reglene om ektepakt finner
dere i ekteskapsloven.
Registrerte partnere kan også opprette ektepakt. Dette følger av partnerskapsloven.
Dere må skaffe vitner
til bekreftelse av underskrifter. Vitnene må
være myndige, godtatt av begge ektefellene og de må vite at
det er en ektepakt som skal inngås. For at ektepakten skal få
rettsvern overfor kreditorer må den tinglyses.
Linker
til familierett på nett
En
grei oversikt over andre familierettslige emner finner du hos norge.no
Aleneforeldreforeningens nettside finner du her.
Arverett
Testament
Testament er et
dokument som bestemmer fordelingen av verdier man etterlater seg ved sin død.
De som har barn og ektefelle har som regel begrenset adgang til å
testamentere noe til andre. For dem som kan bestemme fritt over alt de
eier, kan det være viktig å sørge for at det man
etterlater seg blir overtatt av dem som står en nærmest.
Det finnes ingen lovbestemt arverett for samboere. Gjenlevende samboer kan heller ikke sitte i uskiftet bo. Det anbefales derfor at man oppretter et gjensidig testament til fordel for hverandre. For barnløse samboere kan dette være spesielt viktig fordi hele arven etter førstavdøde ellers vil gå til foreldre, søsken eller andre arvinger etter loven.
Testamenter er som hovedregel bare gyldige når de ikke strider mot arvelovens bestemmelser om form og innhold. Disse reglene finner du i arveloven.
Du må skaffe to vitner til bekreftelse av din underskrift på testamentet. Vitnene må være myndige og ikke i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet og de må vite at det er et testament som skal underskrives.
Les mer om samboeres muligheter til å sikre hverandre
i denne artikkelen. Når du mister ektefellen,
kan du få økonomiske problemer du ikke hadde regnet med. Les om ektefellens
rett til minstearv i her.
På nettstedet PARAGRAFEN.NO finner du artikler om arverett:
Offentlig skifte av
dødsbo
Offentlig skifte betyr at skifteretten har ansvaret for fordelingen av
det en avdød etterlater seg. Som regel overlates arbeidet med boet til en
advokat.
Les hele
saken
hos paragrafen.no
Proklama
Arvingene kan få oversikt
over avdødes gjeld ved å ustede proklama. Fordinger mot avdøde som ikke meldes i
henhold til proklamaet, faller bort.
Les hele
saken
hos paragrafen.no
Arv etter
loven
Hvem er arvinger etter loven?
Les hele
saken
hos paragrafen.no
Uskiftet
bo
Gjenlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo etter avdøde. Men hva
innebærer det?
Les hele
saken
hos paragrafen.no
Testamenter
Ved opprettelse av
testamenter er det svært viktig å være nøye med den formelle
fremgangsmåten.
Les hele
saken
hos paragrafen.no
Eksempel på
testament
Paragrafen presenterer et eksempel på hvordan et testament kan se
ut.
Les hele saken
hos paragrafen.no
Arveavgift
Paragrafen gir en oversikt
over reglene om arveavgift.
Les hele
saken hos paragrafen.no
eller ta en titt selv på arveavgiftsloven.
SPØRSMÅL OG SVAR
Moren
min har giftet seg på nytt. Kan hun testamentere alt hun eier til sin nye ektemann?
Nei,
det kan hun ikke. 2/3 av det hun eier ved sin død er pliktdelsarv til livsarvingene.
Ingen har likevel krav på mer enn en million kroner i arv. Se nærmere om
dette i arvelovens § 29.
Hvordan
oppretter jeg et gyldig testament?
Hvis
du har barn, må du ta hensyn til pliktdelsreglene i arveloven. Du må skaffe to vitner som
kan bekrefte
din underskrift på testamentet. Vitnene må
være myndige og ikke i slekt med eller ha nær tilknytning til
noen som blir tilgodesett i testamentet. De må vite at det er et
testament som skal underskrives, men de behøver ikke å lese innholdet.Regler
om testamenter finner du i arvelovens kap. VIII.
Hvem er det egentlig
som arver meg når jeg ikke har barn?
Først
dine foreldre. Er de døde, er det dine søsken eller dine søskens barn som arver
deg. Lengst ned på listen kommer fettere og kusiner. Har du heller ingen søskenbarn,
er det staten som overtar dine verdier. Du bør tenke over om det vil være en
idé å skrive testament. Arvetavlen finner du her.
Jeg er en enke
som skal gifte meg på nytt. Kan jeg fortsatt bli sittende i uskiftet bo hvis
mine voksne barn samtykker til dette?
Ja,
det kan du. Men samtykket må gis skriftlig.
Kan vi opprette
et gjensidig testament og bestemme at jeg skal sitte i uskifte med hans del
av boet selv om hans barn fra et tidligere forhold protesterer på det?
Nei,
det kan dere ikke. Man kan ikke sitte i uskiftet bo med den annen
ektefelles særkullsbarn hvis ikke de samtykker til det.