simple_back.gif  Til hovedside                                                                           Romerikes Blad/Hus og hage/Boligjuss  29.11.01

Hvor stort er egentlig huset?    

Når man går på visninger og leter etter ny bolig, er størrelsen på boligen en av de viktigste faktorene.

Men de arealbegrepene som brukes ved boligsalg kan være nokså forvirrende, fordi ulike betegnelser brukes på ulike måter i praksis.

Det finnes en felles standard for arealberegning som brukes ved omsetning av boliger. Norsk Standard 3940 er utarbeidet av Norsk Byggstandardiseringsråd og inneholder definisjoner på de forskjellige arealbetegnelsene. Brukes disse betegnelsene på riktig måte, burde det ikke oppstå misforståelser mellom kjøper og selger om boligens størrelse.

Boligareal – BOA
Boligarealet omfatter hele boflaten målt fra innsiden av ytterveggene. Alle innredede bruksrom som oppholdsrom, soverom, kjøkken, bad og gang hører med til boligarealet. Boder samt piper og kanaler som er mer enn 0,5 kvadratmeter regnes ikke med i boligarealet, selv om de ligger inne i selve boligen.

Det er som regel boligarealet det siktes til når man sier at en bolig er på for eksempel 90 kvadratmeter. Og det er dette arealet folk flest vurderer boligens størrelse ut fra. Når man skal sammenlikne størrelsen på forskjellige boliger, vil derfor boligarealet gi det beste sammenlikningsgrunnlaget. Eiendomsmeklere har dessuten plikt til å oppgi boligarealet i all markedsføring.

Bruttoareal – BTA
Bruttoarealet omfatter hele boligens areal, inkludert boder og rom i kjelleren. Men balkonger, terrasser og eventuelle fellesrom som vaskerom, sykkelbod og liknende regnes ikke med.

Bruttoarealet måles fra utsiden av yttervegger og til midt i eventuell vegg til naboleilighet eller fellesrom.

Grunnflate
Grunnflaten måles fra utvendig grunnmur. Terrasser, balkonger, utvendige trapper og liknende holdes utenfor beregningen. Denne arealbetegnelsen brukes for bl.a. eneboliger og rekkehus.

Litt mindre enn avtalt?
Har du fått oppgitt at boligen er større enn den faktisk er, foreligger det en arealsvikt. En slik arealfeil vil bare bli ansett som en mangel dersom denne feilen er vesentlig og den har virket inn på selve avtalen. Du må altså kunne godtgjøre at du ikke hadde gitt samme pris for boligen dersom du hadde visst at den var mindre enn oppgitt.

Du stiller ikke særIig sterkt hvis du krever prisavslag i slike saker. Da du inngikk avtalen om kjøp av boligen, hadde du besiktiget og vurdert den på forhånd. Og romslighet og antall rom har i de fleste tilfeller større betydning for boligens verdi enn det oppgitte areal. Som oftest vil det være din oppfatning av boligen etter besiktigelsen, mer enn selve arealoppgaven, som har vært avgjørende for at du kjøpte boligen til akkurat denne prisen. Ble boligen solgt med en «som den er» klausul, må verditapet være minst 4-5 prosent av kjøpesummen for at arealmangelen skal gi grunnlag for prisavslag.

Cand. jur. Randi Haarberg                                                                                Skriv ut artikkelen  


simple_back.gif  Til hovedside