simple_back.gif  Til hovedside                                                                                    Romerikes Blad/Hus og hage/Boligjuss  25.04.02

Hvor går grensen?

Grenser mellom naboer har skapt konflikter til alle tider. Det vil de fortsatt gjøre så lenge det finnes unøyaktige grenselinjer. I dag skal delingsloven sørge for at alle grenser er til å stole på.

Når du kjøper en eiendom, er det selvsagt viktig å vite hvor stor tomten er, og hvor grensene går. Dette har betydning både for utnyttelsen av eiendommen og rettsforholdet til naboer og offentlige myndigheter.

Gamle grenser
Når man skal fastsette grensen mellom to eiendommer, vil grensemerker i terrenget og offentlige målinger og oppmerkinger som oftest gi svaret. Men disse kan være unøyaktige. Særlig der grensen ble bestemt for veldig mange år siden, kan det være tvil om hvor grenselinjene egentlig går.

Såkalte skylddelings eller delingsforretninger er det viktigste grunnlaget for fastsettelsen av grensen mellom eiendommer. Det vil alltid være bakgrunnsmaterialet for delingen av eiendommen som avgjør grensene, ikke mål eller merker i terrenget. Gjerder eller andre grensemerker følger ikke alltid grenselinjene, men kan være satt opp der det har vært mest praktisk.

For å finne svar på grensespørsmålet, må man ofte gå tilbake til gamle offentlige eller private dokumenter. Slike dokumenter inneholder ofte opplysninger som gir direkte eller indirekte svar på hvordan grensen ble fastsatt. De kan også inneholde informasjon om hvordan grensen har vært oppfattet gjennom generasjonene, hvordan bruken av området har vært o.s.v.

Der det er tvil, vil det være en vurdering av disse faktorene sammen som avgjør hvor grensen faktisk går.

Nye grenser
Når en eiendom skal deles, må det holdes delingsforretning. I praksis skjer dette ved at eiendommen registreres, og at grensen mellom eiendommene merkes, måles og føres opp på et eget kart. Delingsloven har regler om hvordan dette skal gjøres.

Et målebrev skal inneholde disse opplysningene:

Det kan oppstå feil eller uklarheter selv i en ny delingsforretning. Målebrevet har f. eks. inkludert et større areal enn det eieren faktisk har solgt. Den som kjøper eiendommen vil ikke kunne kreve rett til den delen av tomten som feilaktig er oppført i målebrevet. Det er selve salgsavtalen som bestemmer størrelsen på eiendommen og ikke oppmålingen. Det spiller heller ingen rolle om delingsforretningen er tinglyst eller ikke.

Sjekk målebrevet
Kommunen har plikt til å sørge for at målebrevet tinglyses i grunnboken når en eiendom deles. Hvis selger eller megler ikke har noe målebrev for eiendommen, må du ta kontakt med kommunen for å få en kopi. Kontroller så godt du kan at det arealet du har fått oppgitt for eiendommen stemmer overens med målebrevet.

Cand. jur. Randi Haarberg                                                                                Skriv ut artikkelen  


simple_back.gif  Til hovedside