simple_back.gif  Til hovedside                                                                      Romerikes Blad/Hus og hage/Boligjuss  13.06.02

Hvor stor blir festeavgiften?

Den nye tomtefesteloven som kom 1. januar 2002 har skapt sterke reaksjoner. Den gir grunneieren større muligheter enn før til å øke festeavgiften. Loven gjelder for alle festeavtaler, uansett når de er inngått.

Det er først og fremst opp til partene selv å bli enige om hvor høy leieprisen skal være. Men festeavgiften skal aldri være urimelig høy i forhold til markedsprisen for lignende tomter i området. Finnes det ingen lignende tomter å sammenligne med, vil fastsettelsen bli nokså skjønnsmessig.

Nytt grunnlag for regulering
Tidligere kunne man bare regulere festeavgiften hvis avtalen bestemte at avgiften kunne endres senere i leietiden. Nå kan hver av partene kreve regulering med mindre avtalen uttrykkelig bestemmer at avgiften ikke skal endres.

Utgangspunktet blir altså et annet etter den nye loven. Men det er fremdeles avtalen som gjelder. Står det helt klart i festeavtalen at avgiften ikke skal endres, er det ulovlig å regulere avgiften senere. Dette gjelder både for indeksregulering og regulering til markedsleie.

Indeksregulering
Mangler avtalen regler om regulering av festeavgiften, kan begge parter kreve at avgiften skal reguleres i samsvar med endringen i pengeverdien. Endringer skal skje etter Konsumprisindeksen.

Man kan ikke kreve indeksregulering av festeavgiften hvis avtalen bestemmer at reguleringen skal skje på en annen måte, for eksempel etter tomteverdi.

Regulering etter markedsverdi
Står det i avtalen at festeavgiften skal reguleres etter tomtens markedspris, er det som hovedregel dette som gjelder.

For avtaler om feste av bolig og fritidseiendommer som er inngått 26. mai 1983 eller tidligere, er det likevel innført en øvre grense for festeavgiften. Dersom avtalen gir rett til å regulere til et høyere beløp enn indeksen, skal den årlige festeavgiften ikke settes til mer enn 9.000 kroner pr. dekar tomt. Er tomten mindre enn én dekar, blir høyeste lovlige avgift 9.000 kroner.

Grensen på 9.000 kroner pr. dekar får bare praktisk betydning hvis markedsverdien på tomten ellers ville gitt en høyere festeavgift enn dette beløpet. På steder med lav tomteverdi kan grunneieren selvsagt ikke kreve mer i festeavgift enn det som er rimelig etter markedsverdien på tomter i området.

Når kan avtalen reguleres?
Hvis ikke annet er bestemt i avtalen, kan festeavgiften reguleres hvert tiende år. Det er ulovlig å avtale at festeavgiften skal endres mer enn én gang i året.

Hvis ikke avtalen har bestemmelser om hva man skal gjøre dersom man blir uenige om reguleringen av festeavgiften, skal avgiften fastsettes ved rettslig skjønn.

Lovendring?
Tidligere forskrifter om maksimalpriser for festeavgifter er opphevet, og mange tomtefestere har fått problemer med å betale den nye festeavgiften. Flere politikere har derfor vært på banen med forslag til endringer i den nye loven. Inntil eventuelle endringer trer i kraft, gjelder tomtefesteloven slik som den ble vedtatt ved nyttår.

Cand. jur. Randi Haarberg                                                                                Skriv ut artikkelen  


simple_back.gif  Til hovedside